historien om en krik-turnè. del to (VIKTIG Å LESE DEL EN, som ojsann havnet under, FØRST!!)

klokka begynner å bli mye, partiet under øynene blålig. men man fullfører jo det man har begynt på - gjør man ikke? og i alle fall når vi snakker debutdagbok og del to.

det er aldri greit å utsette noen, meg, for åpen vold, men for noen er det mer greit enn for andre. erlend er ikke helt som andre barn. av og til får han lyst til å bruke den gjennomsiktige teipen til helt andre ting enn det den var ment for. det kan være å teipe sammen meg eller å tette alle glipper så ikke lufta kommer inn når han som vanlig pumper seg full av luft ved hjelp av sin gode venn og ballpunpa. jeg sa ikke at det var greit. men dette legger i alle fall opp til en viss form for forsåelse.

skulle tro krik-kontoret hadde sørget for i alle fall en normal makker. men imens den ene pumper og jeg ligger teipet på gulvet, bruker den tredje tiden på å tenke at han er utrolig tøff. den blå allierte har blitt til den grå allierte. og tar jeg ikke helt feil syns jeg å huske at han stilte med briller også. snakk om å fyre oppunder!

tro det eller ei. medlemmer skrev seg på lister og krik-kolleksjonen gikk som varmt hvetebrød. en uke i hardt og variert vær. i telt, i seng og på bergensergulv. med fotballcup, billig mat, bading og deilig lovsang. jeg koste meg. og blei ganske sliten. det blei audun også. det er derfor han måtte konsentrere seg så mye når han kjørte at han så apatisk ut. og om han skulle falle ut av transen og inn i snytemodus, var det inneforstått at som kvinne var det min oppgave å sørge for at vi ikke havnet i autovernet. eller grøfta. iiha. vi snakker ni til seks med vekselvis apati og snyting. og meg halvveis liggende over rattet.

skulle tro jeg hadde hatt en vond uke. det har jeg ikke. hvis jeg legger spøkens triste trut til side og ikler meg alvorets smil skal jeg fortelle deg at guttene "mine" er tidenes beste reisekamerater, og at askøy ikke er så aller verst. nå kunne jeg godt tenke meg å legge inn et skikkelig alvorsglabilde, men siden ikke datan vil det, ser ikke jeg noen god grunn til å starte en diskusjon(jeg antakeligvis vil tape) og gå inn i natten med et nederlag om hjertet. derfor avslutter jeg denne dagbokblogg og del to her og nå. med smil og takk og trøtte øyne.