en kan jo lure på hva som er brannen bak alle finurlige lidenskaper i denne verden. hva som virkelig driver folk til å gjøre de merkeligste ting for å kunne gjøre det som må til for å tilfredsstille dem. lidenskapene kan være så mangt, men de har ofte den fellesnevneren at de i utgangspunktet virker totalt absurde. til du selv tennes... også er du i gang. det ene fører med seg det andre. og plutselig er det du som gjør de snodige tingene og er pådriverne til alle de fascinerende forslagene. hvor jeg vil?

jeg har startet min karriere som linedanser. bortsett fra at jeg ikke danser. litt mer linevandrer kanskje. tro det eller ei. jeg er bitt av basillen. i kragerø. noen spendte et tau og sa at jeg skulle gå på det. og det gjorde jeg. til tross for at det kostet. tålmodighet, smekk og fall. og svette. for du må ikke tro at det å gå på line er en lett ting. å neida. konsentrasjon, blikk, BALANSE, teknikk, magemuskler. jeg lover - det er ikke den ting du ikke bruker når du så stilferdig og rolig du bare kan vandrer bortover lina. jeg må rett og slett si det som det er; det er så gøy. skikkelig moro. punktum finale. selvom det er litt rart. jeg kan jo forstå det. jeg viste min elskede pappa en video av datter som linevandrer og fortalte om fenomenet. og det er gøy? sa pappan min. og jeg anklager han ikke. jeg bare humrer på innsiden og gleder meg til han ringer til oslo og sier at det var godt han ikke kappa de to trærne; perfekte for line.

vel, jeg koser meg. det er sommer, det er sol og jeg har lært å gå på line. og jeg kan til og med snu. PÅ LINE.

og for de som skulle finne det relevant; jeg snakka to timer med en som har telefonskrekk. og hun er heit.